«Det finnes to svart-hvitt-bilder av meg fra barnehjemmet. På det ene sitter jeg på en trehjulsykkel. Jeg stirrer rett inn i kamera. Munnvikene går nedover på hver side. Det er vanskelig å fastslå hvor gammel jeg er, men jeg er nok rundt to år. På sykkelen er det festet en lapp med nummerrekken K82-4248 Det er det samme nummeret som står oppført i rapportene mine. Det andre fotografiet er et portrettbilde. Jeg ser litt yngre ut. Håret er kortere, men øynene er like triste. På underleppen er det noen mørke prikker som kan minne om munnsår. I bakgrunnen skriker et bølgete tapetmønster. En lapp er festet til genseren min, med de samme tallene: K82-4248. Jeg synes det ser ut som et fangebilde.» I 1983 blir snart tre år gamle Jung Suh-soo adoptert fra Sør-Korea til Norge. I den lille bygda Feios i Sogn og Fjordane får han navnet Gjermund Brekke. Han vokser opp som enebarn og odelsgutt i idyllisk vestlandsnatur, men kjenner seg fremmed hjemme på gården. 29 år gammel har han etablert seg i Oslo med kone og barn. Likevel plages han av sin adoptivbakgrunn. Kinamann handler om å være adoptert, om sauer og gårdsdrift, om en gigantisk far, om den vakre norske naturen, om å våkne midt på natten og føle seg feilplassert, om Seoul, og om en voksende lengsel etter å bli kjent med sitt opphav. Kinamann er en storartet roman om identitet og tilhørighet, arv og miljø, og om rasisme.

Forfatter: Brynjulf Jung Tjønn
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202362140

Hvem kunne jeg ha blitt om alt hadde vært annerledes?

Rebekka sørger over søsteren Marions død – de er begge adoptert fra Korea, og vet ingenting om hvem mødrene deres var. Hun bestemmer seg for å lete etter røttene sine. I Korea møter hun I-Sook, som bærer på en mørk og uforløst historie. Og hun møter «komfort-kvinnene», unge jenter som ble holdt fanget og misbrukt av japanske soldater under krigen, og som ble utstøtt av sine egne da de senere kom tilbake til Korea.
Menneskene i denne romanen stiller seg selv spørsmålet: Hvem kunne jeg ha blitt om alt hadde vært annerledes? Det er en fortelling om hvordan minner blir glemt og hva som skjer når man velger å huske.
Romanen «Si at vi har hele dagen» er en historie om mødre, søstre og døtre. Og om det å høre til.

Forfatter: Anne Kyong-Sook Øfsti
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205463653

Er du lykkelig, søster? er en sterk, gripende og humoristisk brevroman om søsterskap og melankoli, om politikk og dagligliv i Norge og Sør-Korea, om identitet og tilhørighet. Og om vekten av kjærlighet.
Da hun var baby, ble hun hentet på barnehjemmet i Sør-Korea og adoptert bort til et nytt liv i Norge. Tjueseks år senere dukker det opp en lapp på barnehjemmet. Der står navnet på den biologiske moren og faren. De vil gjerne ha kontakt.
Nå er hun voksen og lever et alminnelig norsk liv med mann og to sønner. Det viser seg at hun har en ett år yngre søster i Seoul. En singel karrierekvinne som jobber fra 09.00 til 23.00. Hvem er søsteren og hvordan lever hun? Likner de to på hverandre? Hva har de valgt i livet og hva er blitt valgt for dem? De to søstrene begynner å skrive til hverandre.

Forfatter: Synne Sun Løes
Forlag: Cappelen Damm
EAN: 9788202680022

I «Å drømme en verden» forteller sytten koreanske kvinner sine historier om å være ugift og gravid i en kultur som ser ned på dem. Disse førstehånds-fortellingene, som ble utgitt i 2010, ser tilbake i tid til den gang babyen ble født. De forteller oss om hvordan de opplevde det, hva de bestemte seg for å gjøre og hva de føler nå, etter at det har gått lang tid. Noen ga barnet sitt bort for utenlandsadopsjon, noen for innenlandsadopsjon, og noen bestemte seg for å beholde babyen og ta seg av den selv. Disse historiene er hjerteskjærende og oppmuntrende. Alle forteller om mødrenes kjærlighet til barna, samme hvor i verden de er nå. De som er adoptert fra Korea kan finne trøst i disse sidene, og kanskje forstå litt mer av de kreftene som var årsakene til at de ble adoptert bort. Selv om kultur og årsaker til adopsjon varierer fra land til land, er menneskers følelser universelle, og mødrenes fortellinger kan være gode å lese også for personer som er adoptert fra andre land. De biologiske mødrene i denne boken håper at de har klart å gi noen svar på spørsmålet: «Hvorfor ga moren min slipp på meg?» Heidi Schmidt har oversatt og redigert denne norske utgivelsen. Hun er sykepleier, oversetter og forfatter. Forløperen til denne boken, Jeg ønsker deg et vakkert liv, ble utgitt i 2017. Deler av overskuddet fra denne boken vil gå til mødrehjemmet Ae Ran Won i Seoul.

Redaktør: Han, Sangsoon
Forlag: Kolofon forlag
ISBN: 9788230020739

‘Chosen’ brings together writing and poetry by over 50 adopted adults born between 1934 and 1984. Some are established writers, others are new and emerging whilst some have never been published before. They capture a broad range of perspectives: adoption within the extended family; late-discovery adopted adults; transracial and transnational adoption; those who have searched for birth family, and those who did not search but were found by a relative. The themes of identity and belonging, roots and searching and acceptance and healing permeate these accounts.

Forfatter: Perlita Harris
Forlag: British Association for Adoption and Fostering (BAAF)
ISBN: 9781907585630

Språk: engelsk

Dette er en samling brev fra biologiske mødre i Sør-Korea, skrevet til de barna de adopterer bort. Felles for dem er et midlertidig opphold på Ae Ran Won i Seoul, et hjem for ugifte kvinner. Brevene beskriver følelser av tap og sorg, men også av håp og glede. De er dypt personlige, derfor også allmenne. «Jeg håper du har fått gode foreldre og at du har et godt liv. Den norske utgivelsen er oppdatert med tre nye, norske bidrag. Helge Solberg fra adopsjonsforeningen Verdens Barn forteller om adopsjonsprosessen i Norge i dag. Skuespiller Mona Grenne har skrevet brev til sin biologiske mor og Lajla Nystad har skrevet til sine sønner i takknemlighet til Koreamor:

Redigert og oversatt: Heidi Schmidt
Forlag: Kolofon
ISBN: 9788230015872